Forrige uke hadde vi vinterferie, og vi valgte (etter matforgiftning hos 3 av 6) å reise til Victoria Falls fredag 8.mars. Litt før kl 21 på kvelden satte jeg, Line, Linn, Neha, Tarjei og Kristoffer oss på bussen. Det var en stor og fin buss, og det passet godt ettersom reisen ville vare i 15 timer. Bussen var nesten full da vi kom på, så vi fikk ikke sitte sammen. Jeg var så heldig at jeg ikke fikk en veldig stor del av mitt eget sete en gang, fordi det er en kjent sak at afrikanere har store rumper.
Vi hadde noen få stopp i løpet av natta, og
dagen etter; ca. 09 på morgenen kom vi frem til Zambia. På grensen tok alt tid,
og vi måtte fylle ut visumskjema. Etter å ha
kjørt i noen timer, måtte vi fylle ut nytt visumskjema for å forlate Zambia. Deretter
måtte vi fylle ut enda et visumskjema for å komme inn i Zimbabwe, der vi skulle bo.
Litt før kl 14.00 var vi endelig på plass på Victoria Falls Backpackers. Det
var et veldig ålreit sted som så ekstremt afrikansk ut. Vi bodde i hytter som
var halvveis åpne, og det var ikke dodører der.
Legg merke til at fartsgrensene er på 120 ved grensa!
Victoria falls ligger mellom Zambia og Zimbabwe, så du kan få fra begge landene. Helt til venstre på dette bildet er fossen, og du kan se hvor mye det spruter!
Det var ulike hyttemuligheter, og jentene fikk så klart de fineste! Guttene måtte ta til takke med den telt-lignende hytta til høyre.
Det var veldig forfriskende å dusje under nesten "åpen" himmel.
Alle rom var åpne, og dette er stua. Det var et veldig ålreit backpacker-sted!
Før vi kunne gå og se Victoria Falls, måtte vi leie regnfrakker og ponchoer. Det spruta utrolig mye vann, og Kristoffer var til og med så uheldig at han fikk ødelagt kameraet sitt.
Kristoffer syntes dette var en god idé!
Rimelig bløte etter vandringen!
På kvelden ble vi invitert med ut på et annet backpacker-sted sammen med svensken vi hadde møtt på tidligere. Vi hadde det kjempe gøy! Det var det afrikansk dans og god stemning. Ålreit å ha vært ute i Zimbabwe også!
På søndag ble vi hentet
09.30. Vi kjørte gjennom alle grensene igjen, og måtte fylle ut visum, betale
og bli stempla ut av landet. En lang prosess, men vi kom oss til slutt til bussen. Bussen reiste fra Livingstone (Zambia) 12.00, og vi var ikke
hjemme før 04.00 natt til mandag. Reiser ble ekstra lang fordi vi ble stoppet
to ganger av politiet i Namibia. Det var passkontroller, og det tok tid. Men alt i alt var
turen veldig fin, til tross alt stresset!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar