Et etterlengtet måltid

Siden gårsdagen var en viktig kveld for oss her i huset, må jeg oppdatere litt! Vi lagde nemlig noe etterlengtet; TACO! Her i Namibia har vi ikke funnet noe annet enn "tacolefser", så vi måtte lage alt selv. Hver torsdag har vi fellesmiddag, og i går var det min og Christina sin tur til å lage mat. Og jeg må innrømme at vi var veldig fornøyde da vi var ferdige! Vi lagde salsa, blanda tacokrydder og lagde guacamole. Var litt ålreit å lage alt fra bunnen av!

Det tok litt tid å blande krydderet, men ble ålreit til slutt. Litt sterkt bare!

Legger ved bilde av gymtimen vi hadde på skolen i går. Vi må ha gym under et stort tre i skolegården fordi det er for varmt. I går var det 35 +, så det var litt tungt. Vannet på skolen var også borte i går, så de stakkars elevene fikk ikke henta seg noe vann. Da er det bra vi har med litt ekstra vann på skolen så vi kan gi dem hvis noen sliter veldig! 

Lo godt da disse gutta kom bort til meg! De har tatt lim i ansiktet for å lage seg barter. Du kan tro de var fornøyde!!

Nils-Jakob, dette er til deg! DAGENS OUTFIT! Må jo ha med litt rosa-blogging. Genseren er fra Bik-bok, og joggebuksa er fra H&M. Haha!

Min og min kjære romkamerat!

 Romkameraten min er også veldig flink til å lage flette! Så syntes det var verdt et bilde.

Nå reiser vi på safari til Etosha! Håper på å se mange forskjellige dyr. Kanskje det blir et blogginnlegg da vi kommer hjem i morgen kveld? Ha en fin fredag!

Snart vinterferie!

Den siste tiden har gått med til praksis. Dagen starter med at vi går hjemmefra kl. 06.30, og er ferdige på skolen kl. 13.00. I denne varmen, rundt +35, tar det ekstra på å være i praksis. I tillegg er det kun én pause i løpet av skoledagen, så her kan dere se resultatet av slike dager:   

Bildet er tatt av Nina Therese.

Helt ærlig kan jeg sovne over alt etter en dag i praksis. Da dette bildet ble tatt, våknet jeg opp med at 12  stk. satt og så på meg fordi vi skulle ha et møte ang. reising til helgen. Trivelig.

Fridagene derimot! Da vi har fri er det godt å reise til svømmebassenget Dros. Dette bildet er lånt av Thea. Det er godt å få kjølt seg ned i det kalde vannet når været er slik det er! Vi merker ikke mye til at det egentlig er regntid her.

På fredag var vi ute og spiste på en restaurant med førskolestudentene. Vi dro senere ut på noen barer for å sjekke ut utelivet her i Tsumeb. Det var veldig gøy å få se og oppleve hva de lokale gjør i helgene. 

 Thea, Crazy Peter, Oda, Alfredo og meg. Bildet er lånt av Thea.

Akkurat nå planlegger vi to turer. Vi har nemlig vinterferie/studieuke neste uke, og da vil vi bruke noe av tiden på å få sett mer av Namibia. Førstkommende fredag reiser vi til nasjonalparken Etosha for å dra på safari. Her skal vi sove over én natt, og dra på både ettermiddags- og morgensafari. Tipper det blir veldig spennende, og vi håper på å få sett ulike ville dyr. 

Videre planlegger vi å krysse grensen, og se Victoria Falls. Alle anbefaler oss å reise dit, så jeg tipper den 15 timer lange bussturen er verdt det! 

Håper alt går bra med alle hjemme! 

Huset vårt!

Her kommer noen bilder fra huset vårt. Vi leier et hus av en familie som har flyttet til nord. Huset er veldig stort, og jeg må jo si at det er ett av de fineste rundt her! Vi ble mildt sagt sjokkerte da vi kom til Tsumeb, og fikk se hvor vi skulle bo. Myggnettingen er enda ikke tatt i bruk, og vaskebrettet vi frykta er ikke å se! Så vi stortrives. Vi bor ti lærerstudenter her, og søstra til hun som eier huset bor her med oss. Hun tar seg av vasking i fellesarealene, og holder ting i orden. 

Inngangsporten

En del av hagen

Som dere ser så har vi en ganske stor hage!

Det er her vi griller. Vi har kjøpt inn stoler og bord, og grillen i hjørnet ved gjerdet brukes flittig!

En del av den ene stua vår. Og Tarjei som ser på fotball..

 Resten av den ene stua. Det ser faktisk mindre ut på bildet enn det egentlig er!

 Kjøkkenet. (Sorry rotet..)

 Vi har også husdyr! Dette er Bazinga. Hun har egentlig et afrikansk navn, men vi fant ut at Bazinga var lettere for oss, og også ganske likt med det hun egentlig heter. Hun er veeldig kosete, og vil ha oppmerksomhet hele tida. Bazinga er også en god vakthund, for hun velger å bjeffe på alle som går forbi huset.. 

Her plager Bazinga vår sære katt, Kitty. Kitty vil helst ikke bli tatt på, og hun vil ha mat hele tida. Jeg er en av få som kan klappe hun en god stund uten at hun går, men i går bet hun meg, så i dag har jeg droppet det.

Dette er Dragon! Han er en rolig hund, og som du ser på bildet; han ser veldig vennlig ut! Dragon er ikke like opptatt av å bli kost med hele tiden, for han er vant med at Bazinga skal ha alt. Koser en med Dragon, dytter Bazinga han vekk.. Tålmodig hund!

Måtte bare legge ved dette bildet også! Det er fra i går kveld, da vi hadde førskolestudentene på grilling her! Været så fint ut, helt til det plutselig ble svart, og regnet kom. Kjøttet var alt på grillen, så vi brukte en paraply for å holde det tørt. Kan trygt si at jeg og Kristoffer var rimelig våte da vi stod der! Men maten ble god! Det er regntid i Namibia nå, og været er veldig skiftende. Heldigvis varer regnet sjelden mer enn én halvtime. 

Må også legge til at vi har et tredje husdyr her! Det er skilpadda Franklin. Han er veldig stor, og trives best i det ødelagte badekaret som ligger slengt i den ene enden av tomta. Det er også mange dekk der som har leker seg med dagen lang. I dag var faktisk første gang vi så han i hagen! Julia, hun som bor her med oss, liker han ikke.. 

Et innsyn i skolehverdagen

Barneskolen jeg jobber på er en skole som har lite penger, altfor mange barn i forhold til ressursene, og som ligger ved slumområdet. Langs skoleveien vår er det veldig mange barer, glasskår over alt, og når skoledagen er ferdig, sitter det gjerne mange fulle mennesker langs veien. 

Skolen har nesten 800 elever, og 22 lærere. I hver klasse finner en ca. 40 elever, og på hvert trinn er det tre klasser. Skoleplassen har flere rekker med klasserom, og ved mangel på nok plass måtte skolen kjøpe inn noen brakker som kunne brukes som klasserom. De aller fleste vinduene er knust, og varmen kan bli uutholdelig da klokken nærmer seg 11-12. Det er også stor mangel på stoler og pulter, så elevene er svært kreative. Noen deler, noen må stå, og jeg har også sett en gutt som tok en stol på fanget, slik at han kunne skrive på den og bruke den som pult. 

Livet til disse elevene er også helt annerledes enn jeg er vant med å komme borti i praksis. 60% av alle elevene er foreldreløse. Det vil si at de bor med venner av familien, besteforeldre eller andre familiemedlemmer. De fleste bor i slumområdet, som kalles Kuwukiland, og det har ikke strøm eller vann. Husene er bygd opp av blikktak, og ja.. Dere vet hva jeg mener.. Fikk også vite at noen av elevene også var gatebarn. Det er tungt å få vite at elevene jeg underviser lever en så tøff hverdag. Det er så tøft at jeg faktisk ikke klarer å forstå det helt. Rektoren på skolen har lovt å ta oss med hjem til noen elever, så vi skal få se forskjellene på boforholdene deres. Det tror jeg blir veldig spennende, men også et sjokkerende syn. 

Jeg underviser på 5.-, 6.-, og 7. trinn, og skolesystemet i Namibia har tester etter hvert år. Det vil si at hvis du ikke står på en test, må du gå året om igjen. Men du kan kun gå opp igjen hvert trinn én gang, og deretter går du opp til neste trinn. I en 5. klasse hadde jeg elever som var fra 10-15 år. Det er store forskjeller på de aldrene. Mange sliter med å lese, mens andre knapt kan å skrive. En må ta i bruk mange ulike undervisningsmetoder for å få alle til å forstå, og sjansen for at alle har forstått er dessverre minimal. Det er mange utfordringer med et sånt system.

Men til tross alt dette; disse elevene er verdens blideste! Det lyser glede av dem, og de er veldig villige til å lære. Skolen er viktig for disse elevene, og de viser stor respekt for lærerne sine. De står på rekke utenfor klasserommet de skal være i på starten av timen, og de bruker miss eller mr. foran navnet til læreren. De svarer høfling, og reiser seg opp hvis de skal svare på spørsmål i klasserommet. Det er ikke lett å se at disse elevene har et vanskelig liv på utsiden av skolen. 

Se den gleden! Her ser dere hvordan skoleuniformene ser ut. Disse er for 1.-6. klasse. 7. klasse har helt egne for å vise at de går siste året på barneskolen. De har hvite skjorter, og grå bukser eller skjørt.

Her ser dere meg med elevene i den eneste pausa de har i løpet av dagen. Skolen starter kl. 0700 med registrering, er ferdig kl. 1300. Den eneste pausa er en matpause på 40 minutter. 

Uten noen leker eller lekestativ i skolegården, må barna være kreative. Her leker de med papir som de har funnet i søpla. 

Her ser dere matkøa. Dessverre må jeg meddele at denne ikke viser hvor lang den egentlig er i løpet av de 40 minuttene elevene har på å spise. Barna som ikke har mulighet til å få med mat hjemmefra, får servert maisgrøt av frivillige foreldre som lager grøten. Det er ufattelig mange av elevene som må få mat på skolen, og i følge lærerne er dette for mange den eneste maten de får i løpet av en dag. 

Maisgrøten lages i slike gryter, og elevene har med plastbokser hjemmefra som fylles opp. Det er alt fra ordentlige matbokser, til smørbokser. 

Her ser dere noen kreative jenter som var lei av maisgrøten. De fortale meg at de har brukt bruspulver for lage farge på grøten, slik at det var morsommere å spise. Svært få har bestikk, så de bruker hendene. 

Dette er ringeklokka på skolen. De bruker en jernstang for å slå på denne sylinderen når det er matpause.

Det er nesten farlig å bevege seg ut i friminuttet. Elevene er nemlig veldig fascinert av at jeg er hvit og har en annen type hår, så de skal ta på meg til enhver tid. At vi har med kamera er også veldig spennende, så vi lager rene 17. mai-toget etter oss i skolegården.

På mandag hadde vi idrettsdag på skolen! Da var alle elevene delt opp i tre lag (grønt, blått og rødt), og de konkurrerte mot hverandre i ulike friidrettsgrener. Laget som vant, går videre til å konkurrere med de andre skolene i distriktet. På bildet ser dere at elevene løper barbeint, fordi de ikke har joggesko eller passende sko å løpe i.

Lærerne er flinke til å motivere elevene.

 Idrettsdagen var som en fridag for elevene. De sang, danset og heiet på utøverne. Det er en kjempe stemning på tribunen, og alle var i godt humør.

Et lite sammendrag!

Siden jeg henger én uke etter i blogginga mi, tenkte jeg å ha et lite sammendrag i stedet! 

Lørdag 9. februar reiste vi 40 mil opp til Tsumeb, som ligger nord for Windhoek. Det er her vi skal bo og ha praksis. Turen opp hit tok ca. 6 timer, med noen få stopp. Selv om bussen ikke hadde air-condition, overlevde vi. Fordelen med veiene her i Namibia er at det faktisk ikke går an å bli bilsyk! Alle veiene er nesten helt strake, så turen hit tok ikke så veldig lang tid. 

Vi bor ti lærerstudenter i et gigantisk hus. Jeg hadde aldri trodd vi skulle bo så fint! Forventningene var veldig få, så vi fikk oss et lite sjokk da vi fikk se huset. Huset har mange soverom, flere bad og to stuer. Tenkte å ta noen bilder av huset senere, slik at dere kan få se hvordan vi bor. Vi har også air-condition, så vi slipper å bruke myggnetting. 

På mandag startet vi med praksis. Jeg har praksis med Neha, og vi er på en skole med 787 elever. Skal lage et innlegg om skolen og opplevelsene rundt det senere! Denne uka har vi hatt praksis mandag, tirsdag og onsdag. Skolen starter kl 0700, så vi må stå opp 0530.. Helt ærlig synes jeg det er veldig hardt å komme seg opp så tidlig, men vi slutter kl 1300, så vi får i det minste brukt dagen godt! 

Torsdag var det valentines day! Jeg og Neha reiste til skolen for å være med på et valentines-arrangement der. Det var missekåring og ulike danseinnslag. Veldig gøy å være med på, særlig da vi fikk så mange valentineskort fra de elevene!

Da vi kom hjem, hadde de to guttene våre planlagt en helaften for sine åtte jenter. Det var veldig hyggelig! De lagde middag, hadde pynta stua, stilte opp i skjorte, og hadde til og med skrevet tale! Må si det var litt av en feiring. Alle jentene fikk også en gave hver. Og de hadde virkelig lagt noe i det, for alle fikk en gave som de mente passet til hver enkelt. Gavene var vel og merke tøysete, men det var veldig artig. Så det er flotte gutter vi har med oss!

Gutta ordner opp! 

Legg merke til lappen på skjorta! "Dette er en rose". Det var visst ikke så lett å få tak i roser på butikken.

De hadde også pynta med hjerter på veggen! Og vi fikk champagne i krus.

Gavetid!

Var så heldig at jeg fikk politiutstyr. Begrunnelsen var at jeg var altfor glad i filmen "Magic Mike".

På fredag inviterte vi førskolestudentene på grilling i hagen. Det var hyggelig! Vi koste oss med mat, drikke og sang til langt på natt. Vi får håpe naboene ikke ble plaget!

Vi har forresten også fått en mann som security på nettene. Det var nemlig to menn som prøvde å klatre over gjerdet vårt. Heldigvis er naboen vår politi, så han hadde fått med seg dette og stoppet dem. Det er ikke veldig hyggelig å vite at noen har prøvd å komme seg inn hos oss. Låsing av dører er litt slapt på dagtid fordi vi kun har ett sett med nøkler, men vi må pent få låst fremover.

Gepard-angrep

Fredag var siste dagen vi hadde i Windhoek. Vi brukte dagen til å kjøpe inn det siste vi trengte, som internett og så videre. På ettermiddagen ble vi hentet av to minibusser som tok oss med til Amani Lodge. Vi skulle se geparder og løver! Vi kjørte i en gigantisk safaribil for å komme til området der gepardene holdt til. Plutselig ber sjåføren oss om å gå ut av bilen og gjennom et gjerde. Jeg følte meg nesten som et dyr der jeg stod! Vi var fanget inne med kun et lavt gjerde som rakk oss til brystet. Det kom strenge beskjeder om at vi måtte forholde oss rolige og snakke lavt, slik at gepardene ikke ville angripe oss. Dette hjalp ikke akkurat noe mer.. Andy, sjåføren og han som arbeider med dyrene, tok frem mange kjøttbiter som han plasserte utenfor gjerdet. Plutselig kunne vi skimte fire geparder som kom ned fra fjellet. Jeg trodde aldri jeg skulle stå så nærme et så vilt dyr! De stod faktisk to meter unna meg! Det var spennende og se hvor rolige de var selv om vi stod der. Men da kjøttet var spist opp, flekket de tenner til oss, og gjorde mange ukomfortable. Andy gikk ut av inngjerdingen og mot gepardene. Noen slo mot han, men han klarte å få respekt slik at de roet seg. Gepardene som var der han nemlig vært i fangenskap før, og er satt ut for å klare seg selv. Alle gepardene som var på Amani er geparder som har kommet bort fra moren eller at moren ble drept. Som Andy sa så er det ville dyr, og de vil lære seg alt over tid.

Klare for safari!

Jeg og Linn.

Tatt av Christina.

Tatt av Christina.

Tatt av Christina.

Utsikten.

Turen gikk videre for å se på en løve og løvinne. Og det var faktisk som å være midt i Disneys Løvenes konge! Løven var så vakker og mektig. Løvinnen holdt seg i bakgrunnen, for det var tydelig at det var løven som skulle spise først.

Simba

Nala

Da kjøreturen var over fikk vi servert champagne og snacks før vi skulle inn for å komme helt nær en gepard. Og da skjedde noe som jeg trodde skulle gå galt.. Andy fortalte at geparden ikke oppførte seg helt normalt da han prøvde og tilnærme seg den, og den unngikk oss. Han tok med seg en kjøttbit for å få den til å bli opptatt av maten, slik at vi kunne ta bilder av den og med den. Vi klappet det nydelige dyret, og jeg tok etter hvert på meg ansvaret for å ta bilder av at Marthe klappet den. Mens jeg sitter og knipser, og ikke føler helt med på geparden, ser jeg på bildet at den kommer raskt mot meg. Den kommer opp i ansiktet mitt, og jeg reiser meg sakte opp, fordi mannen som passer på sier at jeg må være i ro. Problemet blir at geparden står helt inntil beinet mitt, og får kameratråden rundt halsen. Og jeg aner ikke om den kommer til å angripe meg. Alt dette skjer på sekunder, og jeg er livredd fordi jeg kjenner noe skrape meg på leggen. Heldigvis får mannen som passet på styr på geparden, og jeg kommer meg unna. Den klarte å klore meg så vidt på leggen, men et sekund der trodde jeg den kom til å bite! Det er lenge siden jeg har vært så redd, og det satte en støkk i meg. En må virkelig ha respekt for ville dyr!

Champagne og påfugl-besøk.

 Like før "angrepet". Tatt av Kristoffer.

Tatt av Kristoffer.

Selv om jeg opplevde noe som skremte vettet av meg, var dette virkelig en utrolig bra dag! Fra fjellet hadde vi en kjempe fin utsikt av solnedgangen, og jeg hadde fått opplevd nærkontakt med et dyr som skremte vettet av meg! 

Bildene er tatt av Christina og Kristoffer.