Denne dagen har vært utrolig lang. Jeg ble vekt av en
tårevåt Line som skulle reise fra oss for å dra ned til Cape Town kl 06.00. Vi
hadde ”avslutningsmiddag” med førskolestudentene i går, og vi merker at få er
klare for å reise her i fra.
Foto: Neha Singh
Siste grilling i huset på lørdag. Vi inviterte førskolestudentene, Peter (taxisjåføren vår), Proggy, Malakai (vakta vår), Julia (hun som bor i huset med oss), og Poppe.
Nina Therese og Kristoffer stod for "prisutdeling" under middagen.
Dette var også siste dagen i praksis. Etter en flott avslutning med kake, gaver og fine ord på skolen i går, følte vi at det var vår tur til å gjøre noe for dem. Neha og jeg har vært så heldige at vi har foreldre, familie, og venner som har donert penger til skolen. Skolen er som fortalt tidligere veldig fattig, og altfor mange barn er foreldreløse. Vi gikk til innkjøp av mange fotballer (barna har ingen leker eller lekestativ å bruke ute i friminuttet) som vi håper vil fungere bedre enn plastikkposene de ellers knyter hardt for å bruke som fotballer. Det er også mange av barna på skolen som ikke får mat hjemme, og derfor får maisgrøt på skolen. Men for å få grøten, må en ha med seg en boks som kan brukes som skål. Dette er det dessverre altfor mange barn som mangler, og vi gikk til innkjøp av mange bokser. Til grøten kjøpte vi også sukker, slik at det kan bli litt mer smak på den.
Alle de yngste fikk blyanter som er sponset av Gravdahl. Det var stas!
Det blir kjedelig om jeg skal ramse opp grunner til alt vi kjøpte, men kan gi en bitteliten oversikt; blyanter, skrivebøker, pensler, førstehjelpsutstyr, kopipapir.. Alt i alt var vi veldig fornøyde med innkjøpet, selv om det bare er en liten dråpe i havet.
Etter en dag med latter, glede og tårer under siste
praksisdag, var det tid for å gi bort det vi hadde kjøpt inn. Alle lærerne
samlet seg på lærerværelset, og de ble mildt sagt overrasket. I tillegg til alt
vi kjøpte fikk de også litt penger til å kjøpe inn flere stoler og skrivebøker.
De var veldig takknemlige, og ba oss hilse alle de flotte menneskene som hjalp
til med doneringen. Dagen endte med
flotte ord, mange tårer, og utallige smil fra lærerne og elevene. Kommer
virkelig til å savne alle på skolen! Å reise fra Tsumeb (om noen få timer) blir
veldig rart, og det er så mange jeg kommer til å savne.
Foto: Neha Singh
Neha og jeg med skoletskjorta. Et fint minne å ha med hjem!
Da vi kom hjem fra skolen, samlet vi sammen all maten vi
hadde igjen her i huset, og tok turen til gamlehjemmet. De har ingenting der,
og det er stor mangel på mat. I løpet av én mnd. får de tilsendt 50 kg mais
(for grøt) og 50 kg pasta. Dette skal fordeles på 27 mennesker. Etter å ha bodd
her i over 2 mnd., og vi er ti stk., hadde vi også veldig mye rester. De eldre
menneskene ble veldig glade, og vi fikk se at alle fikk litt hver.
Vi har også samlet sammen klær vi ikke skal ha med hjem
igjen for å gi til familier som trenger det.
Det er godt å vite at de som trenger det mer, får det!
Foto: Neha Singh
Siste turen på et lasteplan i Tsumeb ble med Proggy.
Kvelden har blitt brukt til å spise siste middag på Minen
Hotel, og pakke. Vi merker godt at vi har bodd her lenge, for det tar lang tid
å få alt ned i kofferten! Og det er med tårer i øynene at jeg i morgen skal ta
farvel med Tsumeb. Alle de flotte menneskene jeg har møtt, alle de gode
historiene vi nå har, og alle de nydelige, smilende elevene på skolen.
Men heldigvis er ikke reisen helt over enda! Vi reiser til
Windhoek, hovedstaden her i Namibia, for to dager i morgen, og deretter tar vi
fly til Cape Town i Sør-Afrika. Der blir vi i seks dager, før vi reiser tilbake
til Windhoek. Nå er det ikke lenge til jeg står på norsk jord igjen, men jeg
skal virkelig nyte siste tiden i Afrika. Jeg stortrives her!
Disse oppegående menneskene måtte ha sin siste biff på Minen.
Bilde med taxisjåføren vår, Peter. Mangler Line og Christina, men de sitter nå på et fly til Sør-Afrika.
